Anders - det at du har sett noe med egne øyner betyr ikke at det du ser er fakta. Fagfolkene sjekker målbare ting som kan verifiserers eller falsifiseres gjennom nye undersøkelser. At absint gir noen dyperer rus enn andre drikker med tilsvarene alkoholstyrke er lite trolig, med mindre de som "liker" absint også liker andre stimulerende eller beroligende stoffer. Noe frie kunstnsersjeler gjerne gjør..
Det har lenge vært antatt at absinten fra dengang ikke inneholdt spesielt mye tujon, så dette er jo egentlig ikke en spesielt oppsiktsvekkende nyhet. Den enkle forklaringen er at malurt inneholder så mye bitterstoffer at hvis en skulle bruke nok malurt til å fremkalle en tujonrus med absint, ville absinten vært udrikkelig og fungert som brekkmiddel.
Absint skal inneholde malurt, og uavhengig av hva jeg har sett, er det velkjent at malurt kan gi en kraftig og semi-psykedelisk rusopplevelse. Det er definitivt et psykoaktivt stoff, og jeg reagerer derfor på den konkluderende tonen til forskerne:
"Absinten er nok helseskadelig, men det er ene og alene fordi den inneholder så mye alkohol, framholdt forskere ved CVUA-laboratoriet i Karlsruhe i Sør-Tyskland tirsdag."
"Det er bare noe romantisk tøv at kunstnere drakk seg sinnssyke på denne spriten, fastslår fagfolk."
"- At absint skulle ha noen psykoaktiv virkning er bare en skrøne, sier forskeren Dirk Lachenmeier."
Jeg tviler på at forskerne har belegg for å fastlå at ingen noen gang har blitt påvirket av annet enn den høye alkoholprosenten når de har drukket absint.
Derfor spør jeg meg hva slags absint som har blitt testet. Har de testet absinten som selges lovlig i dag, eller har de testet absint brygget etter oppskrifter fra for eksempel 100 år siden? Det er ingen tvil om at absinten i dag inneholder langt mindre tujon - hvis noe, i det hele tatt, og det gir derfor forskerne ingen rett til å avfeie historier om gamle kunstnere.
"Perhaps surprisingly, samples of absinthe made in France and Switzerland before the ban survive today. Rare, still-sealed bottles of the famous elixir emerge from the dust of history from time to time. In an extensive international effort, more than a dozen samples of authentic vintage pre-ban absinthes were collected, from bottles found in France, Switzerland, Spain, Italy, the Netherlands, and the USA. Only bottles meeting very strict authenticity standards were used (e.g. intact wax seals, original corks and labels).
In total, thirteen pre-ban absinthes, including many of the largest and most popular brands, were analyzed for thujone as well as for further parameters that have been hypothesized as contributing to the toxicity of pre-ban absinthe, including naturally occurring herbal essences (e.g. pinocamphone, fenchone), methanol, higher alcohols, copper, and antimony."
Tja, kunstnere er jo i utgangspunktet ofte ganske "sinnsyke". Sinnsyk er jo riktignok blitt et ord for all sangere, sportsfolk etc. "Det er jo helt sinnnnsyyykt!"
Men men, det var vel sinnsyk i 30-talls forstand det her var snakk om. Tror vel at en lur kunstnersjel ble påvirket av absint selv om det ikke er så mange virkestoffer i spriten. Kalles placeboeffekt. Om du tror på noe så vil opptil 50% påstå at det virker, uansett hva de inntar.
Bare spør alle de som eter speltmel og påstår det er mye sunnere. Vel, ingen vitenskapelige fakta tilsier det. Men det finner en drøss med folk (les kvinnfolk) som er hellig overbevist om at speltmel har reddet livet deres! Inkludert Morten Harket (ja han er kvinnfolk han og!)
8 commenti:
Enda et bevis på at forskerrapporter ikke trenger å bety noe som helst.
Hva slags absint har de undersøkt? Det her blir som å undersøke lettøl og "fastslå" at man ikke kan bli full av øl.
Så lenge det er nok malurt, med virkestoffet tujon, i absinten, er det ingen tvil om at drikken er psykoaktiv.
Malurt kan gi en ganske tung rus. Det har jeg sett med egne øyne.
Nå er det restriksjoner på hvor mye tujon absint kan inneholde, men det var det nok ikke for 90 år siden.
Anders - det at du har sett noe med egne øyner betyr ikke at det du ser er fakta. Fagfolkene sjekker målbare ting som kan verifiserers eller falsifiseres gjennom nye undersøkelser. At absint gir noen dyperer rus enn andre drikker med tilsvarene alkoholstyrke er lite trolig, med mindre de som "liker" absint også liker andre stimulerende eller beroligende stoffer. Noe frie kunstnsersjeler gjerne gjør..
Det har lenge vært antatt at absinten fra dengang ikke inneholdt spesielt mye tujon, så dette er jo egentlig ikke en spesielt oppsiktsvekkende nyhet. Den enkle forklaringen er at malurt inneholder så mye bitterstoffer at hvis en skulle bruke nok malurt til å fremkalle en tujonrus med absint, ville absinten vært udrikkelig og fungert som brekkmiddel.
Absint skal inneholde malurt, og uavhengig av hva jeg har sett, er det velkjent at malurt kan gi en kraftig og semi-psykedelisk rusopplevelse. Det er definitivt et psykoaktivt stoff, og jeg reagerer derfor på den konkluderende tonen til forskerne:
"Absinten er nok helseskadelig, men det er ene og alene fordi den inneholder så mye alkohol, framholdt forskere ved CVUA-laboratoriet i Karlsruhe i Sør-Tyskland tirsdag."
"Det er bare noe romantisk tøv at kunstnere drakk seg sinnssyke på denne spriten, fastslår fagfolk."
"- At absint skulle ha noen psykoaktiv virkning er bare en skrøne, sier forskeren Dirk Lachenmeier."
Jeg tviler på at forskerne har belegg for å fastlå at ingen noen gang har blitt påvirket av annet enn den høye alkoholprosenten når de har drukket absint.
Derfor spør jeg meg hva slags absint som har blitt testet. Har de testet absinten som selges lovlig i dag, eller har de testet absint brygget etter oppskrifter fra for eksempel 100 år siden? Det er ingen tvil om at absinten i dag inneholder langt mindre tujon - hvis noe, i det hele tatt, og det gir derfor forskerne ingen rett til å avfeie historier om gamle kunstnere.
Sammendrag av rapporten kan leses her:
http://www.cvua-karlsruhe.de/eua/lm/getwas/2008_absinth_englisch.htm
"Perhaps surprisingly, samples of absinthe made in France and Switzerland before the ban survive today. Rare, still-sealed bottles of the famous elixir emerge from the dust of history from time to time. In an extensive international effort, more than a dozen samples of authentic vintage pre-ban absinthes were collected, from bottles found in France, Switzerland, Spain, Italy, the Netherlands, and the USA. Only bottles meeting very strict authenticity standards were used (e.g. intact wax seals, original corks and labels).
In total, thirteen pre-ban absinthes, including many of the largest and most popular brands, were analyzed for thujone as well as for further parameters that have been hypothesized as contributing to the toxicity of pre-ban absinthe, including naturally occurring herbal essences (e.g. pinocamphone, fenchone), methanol, higher alcohols, copper, and antimony."
Tja, kunstnere er jo i utgangspunktet ofte ganske "sinnsyke".
Sinnsyk er jo riktignok blitt et ord for all sangere, sportsfolk etc. "Det er jo helt sinnnnsyyykt!"
Men men, det var vel sinnsyk i 30-talls forstand det her var snakk om.
Tror vel at en lur kunstnersjel ble påvirket av absint selv om det ikke er så mange virkestoffer i spriten.
Kalles placeboeffekt. Om du tror på noe så vil opptil 50% påstå at det virker, uansett hva de inntar.
Bare spør alle de som eter speltmel og påstår det er mye sunnere. Vel, ingen vitenskapelige fakta tilsier det. Men det finner en drøss med folk (les kvinnfolk) som er hellig overbevist om at speltmel har reddet livet deres! Inkludert Morten Harket (ja han er kvinnfolk han og!)
Kanske är det, det som shamanerna dricker för att uppnå samma berusande syfte, för min del är det alldeles för starkt :)
Posta un commento